Dette er festen da styret inviterer musikantene til høytidelig fest. Musikantene pynter seg i dress og ballkjole, og styret varter opp med flott middag og server musikantene.
Som oppstart ble vi servert et knippe med bilder fra da de eldste musikantene var yngre og de ynger da ikke var med. Og enkelte av de deltagende styremedlemmene var mektig stolte av å ha – i alle fall nesten – fått multimediasystemet (prosjektoren) til å virke. Det var også bevegelig lydfilm fra den første korpsturen de som til våren går av med pensjon var med på.
Middag i år var hjemmelaget asiatiskmat. Mye av den ble laget hjemme hos Jane tidligere på dagen (derav hjemmelaget) og tatt med til kirken, med ferske vårruller, salat og ris. Som drikke var det farget sprudlevann (brus), og til dessert var det brownies med is (som smeltet men var minst like og for det). Maten falt visst i smak, det ble lite rester til dagen etterpå. To flotte taler ble det holdt mens vi ventet på dessert, Eirik holdt damenes tale, og Johanne holt herrenes tale, med en liten klage på at det var litt få av den sorten – gutter altsåt. Anne holdt takk for maten talen etter at alla hadde spiste seg gode og mette.
I år var det 12 tilstedeværende og to som ikke var tilstede som fikk tildelt medalje. Seks stykker fikk treårs-medalje, som er den en får etter et år i hovedkorpset, det var to som fikk fem-års medalje og to som hadde vært syv år i Madlamark Skolekorps. De som hadde vært syv år var dessverre ikke tilsted, men for anledningen hadde vi (altså Madlamark Skolekorps) adoptert en musikant fra Førre som har vært medlem i skolemusikken i syv år (og som skal spille med oss i RM), så hun fikk medalje. I år er det også spesielt gledelig (eller kanskje trist) at vi har fire stykker som har vært med helt til pensjonsalderen for skolekorpsmusikanter, og som da får en tiårs-medalje. Rein brøt ut i en spontan takketale med en oppmuntring til de yngre musikantene og takk for årene i korpset.
Da var det klar for Polonesen. Det er en dans, eller som den blir framført i korpset, en slags fristilmarsjering med tunellgang og tilløp til uregelmessig gange og innlagt hvile. Litt vanskelig å få med seg hvor dansegruppen beveget seg til enhver tid. Men etterhvert hadde all spising, taler og dans gjort sitt, og det var på tide å takke for seg. Det så ut som om de aller aller fleste koste seg og hadde en fin kveld.
(Tekst og foto: Gregar)