Turen var igjen greit lagt opp via Sabra Tours, og en turkomite som ordnet og tilrettela hele turen. Programmet innehold både sightseeing, turer, konserter og avslapping. Av hovedkorpset manglet bare en av musikantene, men til gjengjeld var en av de nye musikantene i hovedkorpset med oss. Vi var også ni ledsagere, samt en ekstra. Totalt ble det 39 personer som reiste. Dette ble jevnlig bekreftet underveis.

Vi startet tidlig på søndag 23. juni med avreise fra Sky Skole i Larvik, så igjen ble det ikke noen St. Hans feiring på musikantene. Frokost ble inntatt i bussen og det ble tidsriktig ankomst til Gardermoen. Innsjekking gikk knirkefritt og flyet var i rute. Ved ankomst i Budapest (Budapesjt uttales det) manglet vi en saksofon og en litt større saksofon var blitt dyvåt. Derfor tok det (som vanlig) litt tid å komme seg gjennom tollen og ut til bussen. Her ventet en svorsk-ungarsk guide som også var med oss videre på bussturene. Vi bodde på hotell Atlas City i noe som guiden (og faktisk hotellbetjeningen) mente ikke var det mest sikre stedet i Budapest å bo. Og det var masse gule trikker som ramlet forbi uti gaten. Men hotellet var greit, rommene relativt store og maten bra. Vi ble som vanlig enige i å at vi skulle holde sammen. Vi skulle være to netter i Budapest, noe som i praksis betydde en dag. Vi ankom Budapest tidlig på ettermiddagen, og det var en stund siden frokost og en eventuell matbit på Gardermoen. Guidens anbefaling om spisested ble tatt til følge og det var en god anbefaling. Buffet med god og solid ungarsk mat i en restaurant ikke langt fra hotellet. Det var også nå vi ble klar over at bruk av kredittkort ikke er veldig utbredt i Ungarn, så det ble en vill jakt etter minibanker. Alle felles lunsjer, eller egentlig alt vi handlet måtte gjøres i kontant betaling. På første kvelden var det middag på hotellet.

På mandag var formiddagen satt av til sightseeing og bussen, med guiden møtte oss på hotellet. Vi fikk en tur i bydelene Pest og Buda, men en masse informasjon fra guiden vår om byen og bygninger. Første stopp var på heltenes plass (Hősök tere). I Wikipedia står det;

Dette er en av de store plassene i Budapest, rik på historiske og politiske konnotasjoner. Sin ikoniske statue kompleks, Millennium Memorial, ble ferdigstilt i 1900, samme år plassen fikk navnet "helteplassen". Plassen ligger i enden av Andrássy Avenue (som det omfatter en del av en omfattende verdensarv sted), ved siden av byparken.

Her vandret vi litt rundt, fikk mer opplysninger om parken (som vi sannsynligvis ikke husker så mye av) og tok masse bilder.

Så var det videre til Gamlebyen. Dette er i bydelen Buda og ligger på en topp med fantastisk utsikt over elven Donau og resten av byen. Her gikk vi litt rundt og kikker, noen handlet militæreffekter, og de fleste tok bilder av seg selv og andre med byen som bakgrunn. Det ble tid (eller det ble tatt tid) til å får mer informasjon om byen og spesielt denne gamle delen. Her tror jeg nok vi gjerne kunne har vært noe lengre, men vi skulle videre. Vi dro da til Gellért Hill som er en 235 m høy topp som gir flott utsikt over Donau og resten av Budapest. Her fikk vi tilbake i gruppen en av musikantene som på formiddagen hadde benyttet anledningen til å sikre seg leilighet til høstens medisinstudier. En bortkommet ryggsekk fikk vi også tilbake.

Så var dagens sightseeing over og det ble enighet om at vi skulle gå av nede i området med gågater, for først å få oss noe å spise, så ha anledning til litt (eller mye) shopping. Prisen i Budapest er jo veldig sympatiske sett med norske øyne. Til lunsj fikk de fleste gulasjsuppe, men det var ikke nok til alle. Wikipedia mener at;

Ungarn er ansett som en økonomisk knutepunkt i Sentral-Europa, byen rangert tredje (av 65 byer) på MasterCards indeks over fremvoksende markeder, og rangert som den mest levelig Sentral / Øst europeisk by på EIU livskvalitetsindeks.

Men ingen restauranter tok MasterCard (eller noe annet form for kort). Så, også som vi etter hvert ble enige om, skal en kanskje ta informasjonen i Wikipedia med en klype salt.

Så gikk vi tilbake til hotellet. Eller de fleste gikk, men noen valgte buss. Middag og så gikk vi tilbake til Donau for å dra på elvecruise på Donau. Det ble en rask gange, men som vanlig kan en vel si, var vi akkurat i tide. Det ble en tur opp og nedover Donau, hvor noen valgte å sitte ute mens andre syntes det var behageligere å holde seg innendørs. Kvelde ble avsluttet med nok en spasertur tilbake til hotellet. Noen med en gang etter turen på floden, men noen (de største) avsluttet ble igjen en stund nede rundt elvekanten får å se på nattlivet.

Tirsdag skulle vi flytte på oss. Det var lagt opp til. Bussen med guide henter oss på hotellet for å reise til den historiske byen Szentendre. Dette var et typisk turiststed med mange mange suvenirbutikker. Det ble sågar kjøpt flere militæreffekter. Her er vi helt enige med Wikipedia som bekrefter at landsbyen på grunn av sin historiske arkitektur og adkomst via jernbane og elven (Donau), har det blitt et populært reisemål for turister som bor i Budapest. Det er mange fasiliteter, inkludert suvenirbutikker og restauranter, som ivaretar behovet til disse besøkende.

Tidligere i sommer hadde det jo vært en del flom i området rundt Donau, og her i denne byen hadde det vært en del vann. Det ble det en del mygg av.

Det var fullt kulturelt oppbud på markedsplassen midt i byen og vi holdt en uformell konsert etter at en dansegruppe med ungdom fra Ukraina hadde underholdt oss.

Vi spiste en god lunsj sammen her i denne byen, før bussen tok oss videre til Balaton Sjøen. Her sjekket vi inn på Annabella Hotel i Balatonfüred. Her var rommene noe små, slik at det på mange ikke var fysisk mulig å få plass til tres stykker, så det ble litt omrokkering i romoppsettet. Men etter hvert gikk det også bra. Det var middag på hotellet.

Så var vi skikkelig på tur. Her i Balatonfüred var det både innendørs og utendørs svømmebasen, og en fin park ved sjøen med bademuligheter som tilhørte hotellet. Det var også et felles område i nærheten, og gang- og sykkelvei inn til selve tettstedet Balatonfüred. Det var også mange restauranter og spisesteder samt suvenirsjapper. Onsdag formiddag ble brukt til å gjøre seg kjent på hotellet og i området rundt. Det ble satt opp base ved innsjøen og ved svømmebassenget. Det kan se ut som om svømmebassenget var mest populært blant musikantene, mens en del av ledsagerne fant seg vel til rette utenfor en restaurant nede ved innsjøen. Lunsjen ble denne dagen tatt hver for seg.

På ettermiddagen ble de holdt konsert på veien inn mot byen. Det var et bra og lydhørt publikum. Som vi kom godt i kontakt med.

Mange benyttet så anledningen til å leie seg en sykkel for å se litt mer på området rundt. Middagen var på hotellet, og det ble tid til litt volleyball senere på kvelden.

Torsdag var helt uten program, og det gjorde absolutt ingenting. Byen ble utforsket, spesielt med hensyn på shopping, og nok eng ang var det base både ved innsjøen og ved svømmebassenget. Selv om det ble kommentert at det ved innsjøen faktisk var noe mindre trekk enn ved svømmebassenget var det veldig rolig her. For igjen å henvise til den uuttømmelige kilden av informasjon, Wikipedia;

Balatonfüred er en populær ferieby, med en befolkning på tretten tusen. Byen har et betydelig seilermiljø. Det er også et favorittsted for fiske, hvor karpe er den vanligste fangsten. Temperaturen i vannet er over 20 grader Celsius fra mai til september. Kvaliteten på vannet er utmerket.

Men her kan vi vel igjen si at nettstedet ikke beskriver den hele og fulle sannheten. Selv om det muligens ikke var så veldig kaldt vann, var det ikke varmt nok på land til at mange forsøkte seg på bading – og vannet var ikke klart.

På ettermiddagen ble en ekstra lang (og etter noens mening kald) felleslunsj med pizza. Det var ikke pizzaen som var kald, men en sibirsk trekk som smøyg seg inn over oss der vi satt og ventet på maten.

Middagen ble igjeninntatt på hotellet, og det ble nok en volleyballturnering.

Anabella hotell er et stort turisthotell, og det fyltes etterhvert opp med mange busslaster med turister. Mange av disse var trolig fra Tyskland, og en vis kunnskap i tysk var nok en hjelp, også for å kunne kommunisere med lokalbefolkningen som ikke var helt støe i nors (eller engelsk for den sags skyld). Det ble oss fortalt (av guiden) at området ble under den kalde krigen utstrakt brukt av øst og vest tyskere for å holde kontakten mellom familier som hadde blitt delt i forbindelse med oppdelingen av Tyskland etter andre verdenskrig, og da Tyskland ble samlet igjen falt turismen med rundt en tredjedel. Hotellet er fra midten av sekstiårene, og det kan vel tenkes at det var noe lytt. I utgangspunktet er ikke musikanter i alderen 12 til 19 år lydløse, verken når de spiller eller ellers, så i alle fall den delen av hotellet vi holdt til var nok ikke det rette stedet for tyske pensjonister. Det ble også klart uttalt av en av de, på tysk. Men vi var flere og hadde flere rom, så vi mente jo at vi hadde litt å si. Men det gikk greit det også.

Hjemreisen var lagt til fredag 28. juni, og vi dro fra hotellet (med buss) til flyplassen klokken åtte om morgenen. Det betydde at vi var på flyplassen ca. tre timer før flyet skulle gå, og det var egentlig passe tid – i alle fall dersom vi hadde fått sjekket inn. Nå måtte vi vente en time før vi fikk sjekket inn, og selv om det jo gikk greit, ble det lite tid inne i avgangshallen for shopping (og eventuelt bruke opp resterende Forinter). Vi mellomlandet på Gardermoen, og de fleste (bortsett fra to familier som hoppet av i Oslo) kom seg helt hjem til Stavanger. My mennesker og lang tid på å få bagasjen på Gardermoen, men det var tid nok mellom flyene slik at det ordnet seg greit. Tror vi fikk med oss allt og alle også hjem igjen.

Oppsummert, hadde vi igjen en fin tur, med en utrolig flott gjeng med musikanter og ledsgare. Det er egentlig en fornøyelse å være på tur med denne gjengen. Budapest var en interessant by, og det er nok mange av oss som skulle hatt litt mer tid der. Balatonfüred er et flott område, og både hotellet, mat og områdene rundt var flotte for både å slappe av og for aktiviteter. Det var egentlig stort sett fint være hele tiden, men noen synes at det til tider ble noe kald trekk, og det ble vel noe mindre bading en forutsatt, men det er lite vi kan gjøre med værgudene.

Takk til turkomitéen for en fint planlagt og gjennomført tur, og til deltagerne for at de gang på gang gjør disse turene til en opplevelse.

Gregar