|
|||||||||||||||||||
|
|
Korpstur til «Festival Tropical» i Almuñécar |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Årets korpstur gikk til Sør Spania og byen Almuñécar. Her deltok vi i ”Festival Tropical” sammen med mange andre norske skolekorps. Vi bodde så å si på stranden, og vi var på utflukt i nærområdet, og vi spilte konsert i en liten landsby oppe i fjellene, på torget i byen og siste kvelden i en park i byen. Det har vært en flott tur, og fantastiske mennesker å reise på tur med.
Egentlig bodde vi jo ikke på stranden, vi bodde i et leilighetshotell nesten på stranden. Her hadde vi frokost og middag, og tilgang til et soldekk og svømmebasseng.
Det ble en sen ankomst. Vi dro fra Stavanger ved femtiden på onsdag ettermiddag, ankom flyplassen i Malaga rundt midnatt, og var på hotellet i Almuñécar langt utpå natten. Noen fikk en litt skumlere første nat enn påtenkt, med rom nesten i kjelleren, men det ordnet seg videre.
Første dagen var heldigvis avsatt til fritidsaktiviteter, og turen gikk til et badeland i nærheten, og vi hadde ikke lagt opp til annet enn bading, så de fleste fikk badet av seg trøttheten som nok satt litt i fra kvelden i forveien. Dette var St. Juan kvelden, som er en stor feiring i Spania. I Norge er den bedre kjent som St-Hansaften, men feiring går mye ut på det samme. I Almuñécar var det folkefest på stranden med masse bål og mennesker. Tror ikke at noen av turdeltagerne vår prøvde skikken med å hoppe over bålet, men det var en del som etter flere omganger med tumulter fikk seg en forfriskende dukkert. Et par fikk vel også med seg å sette føttene i havet ved midnatt. Og så var torsdagen over.
Fredag var tima og tilrettelagt som en full og aktiv dag. Etter frokost fikk vi stablet oss og instrumentene inn i bussen med kurs for dryppstenshulene i Nerja. Her fikk vi en fin tur i disse grottene uten påvirkning av guide. Og det gikk greit, det var flott og se, og det gikk raskt. Videre på formiddagene skulle vi holde konsert på torget i fjellandsbyen Frigliana (men det var jo slik det skrives, hvordan det ble uttalt fikk vi vel ikke med oss, så det går nok ikke an for oss å spørre etter veien dit). Da instrumentene og musikantene en periode hadde skilt lag, måtte vi ta en togtur rundt i landsbyen først. Jada. Da gikk det jo som det måtte gå, og programmet på torget ble forsinket. Det gjorde jo ikke noe for oss, i og med at vi var først, men guiden vår ble jo litt annige og maste på Martin om han ikke var ferdig snart. Det var han jo, bare to stykker til. En spansk gjenganger som mennene i hatt på torget glatt gjenkjente, og blåmann soloen til Anne. Gå på fjesboksiden og hør.
Til lunsj var det paella i en restaurant på standen (det ble for øvrig mye lunsj på stranden på denne turen). Og så var det bading for de som hadde fått med seg at vi skulle ha strandaktiviteter. De som ikke hadde anledning til å bade (eller synes det var litt strev) benyttet anledningen til å teste ut det som skulle bli en nokså stor del av de neste dagene for enkelt litt bedagelig anlagte korpsturister, å sitte ved et bord å se på livet.
På kvelden skulle vi spille på torget i byen, og jammen viste det seg at det skulle andre korps fra Norge også. Det ene traff vi på på strandpromenaden, og fant like godt ut at vi kunne marsjere med de til torget. Det ene var fra Bodø, og det andre er vi usikker på hvor kom fra, men vi er nokså sikre på at det var norsk. Her var vi siste korps ute – eller nesten, da vi som siste nummer inviterte de andre to korpsene til å spille pliktnummeret for turen, som vi startet med alene. Vi spilte lenge, da de andre spilte kort. En virkelig hyggelig kveld.
Lørdag hadde vi uten planlagte aktiviteter, og det synes korpsturkomitéen var litt for galt, og la opp til shopping runde på formiddagen, og bading på ettermiddagen med innlagt lunsj midt på – på stranden. Det gikk fint. Vi glemte å planlegge noe for kvelden, eller så har jeg glemt hva vi planlagte. Det var igjen en vellykket dag. Noen handlet og noen satt og så på. Lunsjen var såpass bra, at vi sa ja takk og tok en til på samme sted dagen etter – de hadde jo flere retter på menyen. Det ble tid til bading i sjø og basseng på ettermiddagen. På kvelden beveget vi oss litt hit og dit, og for en tre fire musikanter ble det også en del opp og ned og forover rull med etterfølgende bakover rull. Så vipps, var dagen over.
Søndag var siste dagen for oss, noe ikke alle var helt enige i og hadde bestemt seg for å være igjen, og det var sikkert ikke en dum ide. Siden lørdagen hadde vært så suksessfull gjentok vi opplegget også på søndagen, med den forskjellen at butikkene ikke var åpne og at vi faktisk hadde opplegg på kvelden. Så istedenfor shopping ble det – shopping. Det var loppemarked som jo lå ved siden av Macdonalds. Og MacDonald var det jo noen som fant ut hvor var. Det så ut som om det gikk greit for de fleste og jeg kan ikke se at vi fikk med oss så mye bidrag til vårt loppemarked. Lunsjen fant vi ut at det var like greit å ha på samme sted som dagen før, og da vi først hadde funnet ut det, var det like greit å sette seg ned og se på livet. Det er vel det vi har kalt på post.
Etter en ny ettermiddag i havet (Middelhavet) eller ved bassenget, var det oppmarsj på strandpromenaden sammen med et par tre andre skolekorps med marsjering til parken hvor det var lagt opp til flerkulturell konsert. Det gikk også greit, men endte nå med å ta en del lengre enn beregnet. Martin fikk her alle de andre musikkorpsemuskantene til å synge Norge i rødt hvitt og blått (våre slapp da de spilte). Men våre musikanter var like blide, faktisk oppstemte, og det ble umotivert korpsmusikk i gatene på veit tilbake til hotellet med trommis i godt driv (måtte nesten ta fra han stikkene for å få han til å slutte inne på rommet – men han er jo ikke så vant til å spille trommer, da det går mest i bassklarinett. Men lokalbefolkningen så ut til sette pris på det, og det var allerede over midnatt. Til slutt måtte vi ha en debrifing og litt klemming da fire musikanter og en dirigent forlater oss denne sommeren.
Mandagene startet tidlig . Gruppebilde, foran og bak, og inn i bussen – flyplassen i Malaga og rett hjem til Stavanger. Det gikk også greit. Nå hadde Espen gitt opp å telle, men det hadde nok vært en utfordring, da forelder og søsken, tanter og onkler dukket opp på de merkeligste steder, og det var nok litt uoversiktlig hvem som skulle være med i bussen til flyplassen og inn i flyet. Men han har gjort en god jobb, for vi fikk ikke noe klager på at noen manglet da vi ankom Stavanger.
Da var en flott tur over, og en kjempetakk til en fantastisk gjeng med musikanter. De kan vi dra uten problem dra på tur med, og det kan vi også med ledsagerne, som gjorde en flott jobb i å telle, hjelpe til, være tilgjengelig og å sitte på post.
(Gregar) Korspturen 2016
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 "Bilde 1")
 "Bilde 2")
 "Bilde 3")
 "Bilde 4")
 "Bilde 5")
 "Bilde 6")
 "Bilde 7")
 "Bilde 8")
 "Bilde 9")
 "Bilde 10")
 "Bilde 11")
 "Bilde 12")